Anizotropia

Anizotropia.

Et karakteristisk trekk ved krystallene er den såkalte. anizotropia, dvs.. avhengighet av krystallegenskaper av retningen for lysinnfall, retningen til styrken osv.. Anisotropien til krystaller skyldes blant annet. pleokroizme, det vil si flerfarget. Slike edelstener, som turmalin eller rubin, de kan være lysere eller mørkere i fargen, eller ganske enkelt en annen farge avhengig av lysretningen. Hvis du ser på rubinkrystallen i retning av hovedaksen, er fargen mørkere enn når du ser vinkelrett. Vi observerer et lignende fenomen i krystallene til mange edelstener. I turmalin observerer vi det motsatte fenomenet. Lys som faller inn mot hovedaksen absorberes mindre, steinen gir inntrykk av en lysere farge enn med det lys som overføres vinkelrett på hovedaksen. I noen tilfeller er lysanisotropien assosiert med absorpsjonen av andre deler av lysspekteret, som fører til inntrykk av en annen farge av samme stein, når vi ser mot hovedaksen (f.eks.. grønn) og vinkelrett på den retningen (f.eks.. gul). Kunnskap om dette fysiske fenomenet må tas i betraktning av kuttere, f.eks.. ringøyle eller annen perle.

Ulike former for krystaller; fra toppen – kvartskrystaller, granat og diamant.

Klyving av krystallene er det mest overbevisende beviset på anisotropi av mekaniske egenskaper. Det avhenger hovedsakelig av typen gitter av en gitt krystall og av forskjeller i tettheten av arrangementet av elementene som utgjør krystallet. Skjørhet er en krystalls evne til å bryte i stykker ved støt, trykk eller plutselige volumendringer på grunn av temperaturendring. Spaltningsflyene er vanligvis fly, der elementene som utgjør krystallen er tettest anordnet. Dette er spesielt synlig i krystaller i lag, som glimmer eller grafitt, som enkelt kan skilles i ett plan, mens de blir utsatt for krefter som er vinkelrett på dette planet, gir de en sterk motstand, og da brøt de plutselig med en uregelmessig bruddflate. Spaltning observeres lettest i kalsittkrystallet. Selv en liten kraft eller et fall på gulvet får denne krystallen til å smuldre opp i mindre biter, men holder også formen på krystallet. Hjemme kan du observere spaltning av sukker eller saltkrystaller, eller på et enkelt treverk, som er lettere å dele ved å trykke kniven mellom kornene enn i retningen vinkelrett på kornet.

Årsaken til fargene i slike kvartsvarianter, som ametyst, sitroner, Vi kjenner allerede rose eller blå kvarts. Det skyldes forurensning av kromoforer, men urenhetene er mer eller mindre jevnt fordelt gjennom den fargede delen av krystallet. Det skjer skjønt, at krystalliseringsbetingelsene vil bli forstyrret under krystallveksten, at lokale urenheter kan dukke opp inne i krystallen, fokusert, veldig stor i størrelse. Krystallografer kaller slike urenheter for infiks. De kan være flytende infiks, f.eks.. vann, gass, f.eks.. karbondioksid, eller infiks av andre mineraler (se bilde på fargeinnsats).

Dette er infiksene som gjør at falk ser annerledes ut, tiger- og kattøye, selv om alle disse steinene tilhører kvartsgruppen. Alle disse variantene er kvartskrystaller, der du kan observere fiberformede infiks. Kvartsens kattøye kan være hvitt, grå, rosa, gul, brun eller grønn. Imidlertid er det karakteristiske trekket ikke fargen, men et optisk fenomen i form av en smal lysstrek som etterligner en lignende stripe i kattens øye. Dette fenomenet skyldes refleksjon og delvis spredning av lys fra en fiberinneslutning, f.eks.. asbest. Denne effekten er mest tydelig, når grunnsteinen er konveks, et sfærisk eller ellipsoid fast stoff (den såkalte. cabochonsnitt), spesielt når kuttet er parallelt med kornretningen. Når steinen roterer, beveger en lys stripe seg over overflaten av perlen. Lignende effekter kan også observeres i andre steiner, og vakrest i en av variantene av chrysoberyl med sitt eget navn cymophan.

Falk og tigerøyet er kvarts med fiberinneslutninger, men kvartset er ugjennomsiktig. Deres tydelig stripete farging på grunn av fiberinneslutninger skyldes selektiv lysrefleksjon – andre bølgelengder fra ren kvarts, og andre fra inneslutninger. Begge varianter viser et sterkt flimring etter polering og, i likhet med kattens øye, den glitrende bevegelsen, silkeaktig streng. Begge inneholder fiberholdige krokidolitinneslutninger – en veldig kompleks kjemisk forbindelse, mineral, som inkluderer bl. jern. Haukeøyet er blågrått til blågrønt. Tigerøyet er dannet fra falkøyet som et resultat av transformasjonen av krokidolitinfusjoner til kvarts og oksidasjonen av jernet som finnes i det. Det er dette jernoksydet som gjør et tigerøye gulaktig, brunatno, noen ganger med en gylden nyanse.